Konisitet - begrepstrening

Beskrivelse: 

Elevene skal arbeide med begrepet konisitet ved å gjøre målinger på forskjellige gjenstander som er formet som en konus og beregne konisiteten.

Foto: Kristine Lohne

Læreren tar med forskjellige gjenstander fra dagligliv og verksted som har form som en konus (korker, glass, lampeskjermer, skruer, osv.). Gjenstandene bør ha forskjellige størrelse og konisitet. Det bør være minst en gjenstand til hver elev i elevgruppa.

Introduksjon

Læreren viser forskjellige gjenstander eller bilder av gjenstander som har form som en konus (avkappet kjegle). Elevgruppa lager seg en definisjon på hvordan vi kan kjenne igjen en gjenstand som er formet som en konus og nevner eksempler fra hverdagslivet og verksted.

Begrepet konisitet innføres og læreren går gjennom hvordan man kan regne ut konisiteten. Som et regneeksempel kan læreren ta utgangspunkt i en av gjenstandene.

Praktisk del

Elevene får utdelt hver sin gjenstand, gjør nødvendige målinger og beregner konisiteten. Eleven velger selv hvilke måleredskap som er hensiktsmessig å bruke. Eleven får så utdelt en ny gjenstand og gjentar prosessen.

Etter at hver elev har regnet ut konisiteten til minst tre gjenstander, diskuteres det i elevgruppen sammenhengen mellom formen på konusen og konisiteten. Før eleven regner ut konisiteten på den neste gjenstanden skal eleven «gjette» hva konisiteten er ved å sammenlikne med tidligere beregninger, osv.

Avslutning/repetisjon

Begrepet konisitet diskuteres. Lærer holder opp en gjenstand med for eksempel konisitet 1:10 og en annen gjenstand med konisitet 1:20. Eleven bør etter endt økt klare å bedømme hvilken av de to gjenstandene som har konisitet 1:10 og hvilken som har konisitet 1:20.

Det vil være naturlig å i neste økt arbeide med beregning av innstillingsvinkel ved dreiing av kon. Elevene kan også arbeide med å regne ut volumet av gjenstandene.